Miljøvern mm

Det første som slo meg når vi kom hit, var at søpla kun besto av èn bøtte: reatavfall. Fortsatt har jeg nesten vondt når jeg må kaste "fine" glassflasker, plast og matavfall i samme pose, tenk på potensialet av å legge iallefall plasten til siden, her som ALT er pakket to ganger i plast og så puttet i plastpose?! Etterhvert har jeg forstått at om ikke det er et "system" som tar seg av sorteringen, så funker det likevel til en viss grad... hushjelpa til naboen karrer til seg hard plast og glass for dette får man betalt for å levere. Videre finnes det lokale "sorteringspunkter", gjerne i en garasje sammen med dekk, skruer, et par sittegrupper med parasoll og et matutsalg. Her leveres sortert søppel som har noen verdi..for noen.

Så er det bleieberget da..Tiril bruker altså Large, ikke rart, for hun er en kjempe sett i forhold til de småtassene som finnes her. Nabogutten på 1 år og 4 måneder er nå bleiefri, og et hode lavere og en bilring smalere enn vårt "knøtt". Hvis Tiril så ut som en kjempebaby før, bare se det for dere...sukk!

Kvalitetskontroll: Etter et havarert vognkjøp, det viste seg at den ikke tålte vekta av Kaja over brosteinene, og et middelmådig sykkelkjøp (hjulene har flyttet på seg..?!) skjønner vi at mye er billig fordi kvalitetskontroll er ikke-eksisterende.. Og vi oppdager at det som holder, koster like mye som hjemme. Jeg kan ikke annet enn å tro at det må generere en del søppel..

Som siste punkt vil jeg ved hjelp av bildene nedenfor illustrere insektsutryddelse i rett forstand: Kan dette være noe som gavner miljøet? At det virker tviler jeg lite på..(Legg merke til verneutstyret til arbeiderne..oppfordrer til et lite besøk av arbeidstilsynet, skulle jeg tro?)

"Kanskje vi bør reise ut en stund?"

For seint..

Lykkelig uvitende..

Helt alminnelig munnbind..DET så jeg ikke helt
vitsen med..kanskje han var forkjølet?

Og fra slike TILSTANDER gjør jeg helomvending.

Det er kveld, mørkt og stille i huset. Barna sover og Bjørn er hos en medstudent og leser til eksamen. Jeg, ligger ute i bassenget og kikker opp på Bangkok-himmelen. Ingen stjerner, bare de nå kjente, intense lynglimtene. Gjentagende, langt vekk. Stille stille, bare gresshoppene, en og annen flaggermus som piler hit og dit. Og taslingen i gresset langs gjerdet. Jeg kjenner lyden, det er en varan, men den er ikke stor og kommer ikke hit. Ên tanke er det som slår meg: lykka i lomma. Dette må jeg huske.