Muay Thai og irakiske mestere..

Jeg skrøt av at jeg ville prøv meg på Thaiboxing, og nå har jeg altså vært på første trening!! Etter å ha sondert litt, endte jeg på en klubb nede i Kao San road, turistgata over alle turistgater, inn i et trangt lite lokale med en ring og et par boksesekker..AKKURAT slik du ser det for det. Dette er en sport for dem som ikke er fisefine eller redd for å få "gud-vet-hva" under føttene! Herlig!
Vel, til min store overraskelse var det ikke en thai som holdt til her, men en iraker, Chad Mobarec, som fremsto som klin sprø! Så skummel som bare en iraker kan se ut, og med blikket som du får mareritt om på natta..
Kort introduksjon og etter fire minutter visste jeg at alle arrene på armer og bein som jeg allerede hadde sett, var fra ulike selvmordsforsøk, jeg visste at en (sikkert bra dame) fra Russland hadde tatt han under sin vinge "loved me like a brother" og sendte han til boksetrening. PÅ kort tid var han K2 mester med mange meritter. Jeg visste også at han hadde vasket toaletter for å livnære seg under opptreningen, så da han spurte hvor mye vi leide for her i byen..så benyttet jeg meg av den taktikken som ligger så lett for meg: "I don´t really remember.."
Fem kg tyngre enn siste gang jeg hadde på meg boksehansker  klatret jeg noe klumsete opp i ringen for runde en av skyggeboksing. Det var meg og en russer med tattiser overalt, han uten t-skjorte, jeg med.
Men det må jeg si, om det ikke var bra, så var det iallefall bra nok, for Chad ble plutselig min venn og ville ha meg til å gå kamper for penger!!Han kunne fikse meg opp med kamper hvor man fikk 1000 bath bare for å stille. Høres ut som lureri? Vel, jeg beit ikke på med en gang, men jeg må si at det gjorde noe med selvtilliten! Som han sa, det er jo bare å trene hver dag, ta med barna hit, min kone passer dem. Fint for kona, tenkte jeg.
Etter endt trening ble jeg bedt med på et slag (hehe..ja dere vil ikke tro det) UNO, hjemme hos en 43 år gammel kamerat av Chad. Bør det ringe noen bjeller? Følelsen av å bevege seg i ukjent terreng gjør meg skeptisk med en gang, men det hadde jo vært moro å bli mer kjent med dem. tror iallefall jeg stikker innom i helga med familien og sier hei.

Ansvarsfulle voksne

Ja, i går var første dag på skolen, i dag kom jeg for seint til henting...ER DET MULIG!!!!Jeg var en liten tur på et senter nede i sentrum, og beregnet 50 minutter hjem, for å være sikker. Så blei jeg kjørt til Hotel Sukhothai, isteden for gaten Sukhothai. Dette har jeg blitt advart om før, men i dag var jeg sånn passe opptatt av mitt, og endte altså helt i motsatt retning. Til min fortvilelse, og jeg mener virkelig fortvilelse, befant jeg meg "hur langs som helst" fra der jeg burde være, og det vekslet mellom irritasjon over sjåføren, trafikken og meg selv.Prøvde å ringe Bjørn, han hadde jo time (det visste jeg jo..) hadde glemt kortet med nummeret til skolen, og måtte febrilsk sende melding til Marit, naboen, om hun kunne sende det. Hun satt i lunsj, måtte avbryte for å sjekke tlfnr, jeg ringte og forklarte at jeg var sein. Fikk så tak i Bjørn som kastet seg på en motorsykkeltaxi og var der to minutter over deadline...og fikk helt klart følelsen av at dette ikke skulle skje ofte...
Med gråten i halsen svingte vi til slutt opp Sawan-Khalok, stoppet utenfor St.Andrews, fikk Kaja inn i bilen som heldigvis var lykkelig uvitene om mors fadese.

Første skoledag..

Vi har ikke hatt nett på en uke! Når det er eneste måte å holde kontakt med sine venner og familie, så er det ganske grusomt..uten internett blir verden så veldig mye større, alt blir så langt unna, og hjemlengselen kryper innpå. Derfor er det nå godt at vi har fått nettet opp å gå i løpet av et par dager (og jeg antar akkurat det er fordi vi har noen pluss-poeng hos landlorden her) så vi kan få fortelle om livet vårt og høre om deres!

For, mye har skjedd, vi har fått noen japanske venner til å flytte inn på området vårt (derav plusspoeng...) med en jente på tre år, Sala. Kaja og Sala har allerede lekt litt og funnet tonen. Videre har jeg hengt sammen med Lathri, nannyen til våre svenske naboer. Hun snakker engelsk, og vi har fått diskutert både barneoppdragelse og utenrikspolitikk, superbra! En liten ting til fra dagliglivet..jeg har kanskje ikke fortalt at vi faktisk har en hushjelp? Vel, det er jo fordi det høres helt drøyt ut at jeg ikke engang skal klare å vaske huset her..hehe, men vi har altså det, Teen kommer 5 timer tirsdag og torsdag, hun vasker klær og hus og lager NYDELIG thai-mat til oss, så mye at vi har rester dagen etter. Det er virkelig en høydare. Hun lager en rett med mye krydder og en barnevennlig en..kan man ha det bedre??Tusen takk Teen!

Men: helgens høydepunkt kommer altså her:

Familien Varnes-hansen har vært på EKTE ASIATISK HELGETUR, busstur til Kanchanaburi, grensa mot Burma. Universitet har en forskningsstasjon her, og ja, det er fordi det er ute i ingenmannsland, og ja, det er jungelen med alt hva den har å "by" på...Her var det ikke barnevennlig mat, så småtassene levde på godis og ris..hehe, god kombo med flere timers busstur forresten..dere vil ikke tro hvor mange ting asiaterne klarer å presse inn på en tur som varer fra lørdag morgen klokken 0630 til søndag kveld kl 18! Frokost på universitetet, buss, "floating marked", buss, shopping, buss, lunsj og togtur over broen ved elven Kwai, buss, kirkegård for de som døde under byggingen av "the death railway" (bare 15 min da..for vi var seint ute..så klart)buss, shopping og utforsking av en grotte med en Buddha, buss, elefantshow (showet var over men det gjorde ikke noe.."we always comes after show to see elephant feeding and bathing you know"), buss, ankomst i øspøs regnvær til campus..første jeg ser er en edderkopp inne i forelesningsrommet..men for min del ble det med den ene og et par helt nydelige sommerfugler.Til informasjon var dette bare lørdagsprogrammet.

Kvelden var viet karaoke selvsagt, og proffen (sjefen) ønsket at "Elisabeth" skulle prøve seg..(hva ER det med meg da??sette seg helt framme og liksom se bort når utvelgelsen skulle være..) Da var det virkelig tid for å kaste hemninger. Mens svetten silte nedover ryggen, og femti stykker hoiet med, sang jeg "Can´t buy me lo-oove" for full hals..jeg minnes bare at jeg forsøkte meg på noen dansesteg i tillegg, hvilket fikk meg helt ut av teksten.

Dette blir mye, men det må med: Bjørn og to av de andre vandret seg en tur utepå kvelden, et par hundre meter fra huset for å utforske.Store skolopendere og skorpioner sneik seg rundt på veien! Store gutter danset rundt, livredde for det de ikke så, men som antakelig så dem der ute i mørket.. 

Vel tilbake i Bangkok er det altså da Kaja sin første dag på skolen i dag. Så stolt i uniformen sin og med sekk og paraply..inn i klasserommet og direkte i lek..mammaen på gangen fant ut at det bare var å dra..ingen har ringt enda, så da er vel alt bra. Å Kajaen min, du er super! 

Svett smil..

For en fantastisk opplevelse å gå på marked aleine, tidlig søndag morgen..var i beste prutemodus, og kjøpte all verdens greier uten å klare å bruke opp 1000 kroner. Og for et spennende oppdrag! Gå på leit etter kupp i en tilsynelatende UENDELIG vrimmel av boder. Smykker, putevar, silke, elefanter og buddaer, i gull eller svart, hatter, kjoler, lyskjeder, tepper, mat, drikke...dykke inn i mørke, smale ganger hvor det er helt strøkent reint, men overfylt av alt fra hunder til suppeskjeer, jeg tok meg i å gå å smile hele tiden! Enda jeg begynte å bli seriøst sulten, ville jeg bare gå videre..hvis noen planlegger å komme til Bangkok, Chatuchak marked er en absolutt nødvendighet, men helst før 12. Etter det var det "fixed price", og ingen ville lenger prute.De ser første salget på dagen som viktig, det bringer lykke for dagen. Pengene fra første salget trykkes mot alle sakene i boden for at lykken skal smitte..bra for meg:) Stort sett nesten halv pris av det som var utgangspunkt, sikkert ingen bragd, men en god start!
Og så har våre svenske naboer kommet hjem fra Sverige igjen, til Kaja sin store glede. I dag var hun, Tiril og jeg med Marit og Peder (5 år) på handlings. Peder og Kaja ble gode venner i løpet av dagen, selv om svensk heller ikke alltid er like lett å forstå, men "hallo mann. Økseskaft" fungerte bra, i lek var de helt ville. Etter en lang dag blei det bad og stup og sprut i bassenget. Peder svømte under vann med svømmebriller, det ville Kaja og, og dermed klarte hun å svømme mange tak under vann! Vet ikke om det var mor eller datter som var mest stolt, men det var en deilig avslutning på en særdeles varm dag.

Til alle dere!

GOD PÅSKE alle sammen! En skitur eller båtpuss (eh..dere skjønner at den var i solidaritet med Bjørn..det er ikke akkurat min drøm..) (altså, det er sikkert bra det også da) ville passe helt fint det også nå, men isteden er vi travelt opptatt med å drikke Pina Coladas på stranda. Opptatt fordi vi må jo gå i to omganger, så vi sitter der nede en times tid hver for oss som Viggo venneløs. Men siden vi er på andre siden av jorda så føles det ikke så klamt eller ensomt, faktisk bare deilig! Spis en kvikklunsj for oss og spar en kakao-kopp til høststormene!

Koh Samet-Songkran fest og mygg

Å så herlig å komme ut på en øy. Det er ingen asfaltveier, bare grus og hompetihomp. Ingen biler foruten grønne pick-uper som frakter turister på planet. Nydelig strand og helt fullt belegg på hotellene fordi det er songkran, nyttår. En pussig form for feiring...de kaster vann, og ikke bare litt vann.Bøtter, vannslanger rettet midt i ansiktet som nyankomne til øya..vi kom fram til Samed Pavilion resort kliss våte og med to hylende redde unger, men derfra ble det bra! Bading, sandslott og dans på stranden før et herremåltid på "Silversand beach". Vi har det helt herlig! At øya visstnok er kjent for at det er mye edderkopper (takk, mor og far..) bryr vi oss ikke om. Ingen under dyna enda iallefall..

Hoi!

Husmor, med ansvar for hus, barn, mat, daglig drift i familien....outsourcer hus, mat, daglig drift..står igjen med barn som hovedansvarsområde, og virker ikke til å takle arbeidspresset. Misnøye i huset. For stille? Lite aktivitet?For mye inntrykk? For lite voksenkontakt? Jeg gjør ikke jobben min ifølge de under 130 cm.. likevel kommer Jon Blund tidlig på kveldene og lokker meg i seng...
Min konklusjon: ulike behov og få fellesarenaer som kan virke tilfredstillende. Må si meg fornøyd med dagen i dag: Startet her med formiddagslur før trekløveret taxet ned til Siam Ocean world, et fantastisk akvarium midt i byen. Til tross for Ng i orden (smokken til Tiril manglet) danset vi oss gjennom en masse dunkle ganger med fisker og krabber, murener, haier, frosker, bevere, otere og pingviner ned til det innerste indre: lekeplassen! Her kastet Kaja seg inn i klatrestativene mens Tiril fikk lynmiddag fra glass, to aktiviteter som endte NØYAKTIG samtidig. Noen fotoglade thaier senere og Kaja poserte villig vekk for de som ønsket det, og for de som ikke egentlig hadde tenkt seg bilde av en lyslugget skjønnhet.
Og: folkens, jeg sa jeg skulle prøve å kaste de nordiske hemningene når det kom til å bli kjent med folk. Vel, jeg/vi er herved i gang! Jeg har snakket thai med nannyen i et av husene her, og lært å telle til fem. Jeg har invitert meg selv inn til en fransk/thai familie (vel det blei kanskje ikke full klaff, mer sånn at de nok synes det var rart og kommenterte det når jeg hadde gått, men dog..), vi har blitt kjent og invitert over Sue fra Australia, bra dame. Og så er det jo den supre svenske familien vegg i vegg da, som jeg tror vi vil ha mye med å gjøre...Noen vil vel fnyse litt av nasjonal sammensetning, at det ikke er det store å bli kjent med svensker i Bangkok, men: jo, tatt målet i betraktning, så er det, det..og det er sånn det er: kommunikasjonen på engelsk og svensk, ER enklere enn på thai!

Kvelden...

Det er søndag kveld, vi har hatt en særdeles hektisk helg. Chatuchak marked, se:  www.chatuchak.org på lørdag var utrolig spennende, fantastisk masse morsomme ting, ikke bare skrot, men bra greier..mulighens ikke én merkevare, men like nok originalen til å lure meg! 

Søndag, Siam Park, www.siamparkcity.com fornøyelsespark, eventyrpark og badeland i ett. Høres flott ut, så helt greit ut, og fordi det var lite folk og fordi vi er blitt noe flinkere på "speed-living", blei dagen bra. Det skal noe til å holde alle oppe i fornøyelsesparkhumør.. det er ikke alltid det er greit å kjenne noe uidentifisert snike seg mellom tærne i bassenget..hvem vet hva det er eller hvor det har vært før...

Asiatisk takt og tone..

Det er veldig vanskelig å tenke seg til hva som sømmer seg i en kultur man ikke kjenner..Det gir seg overhodet ikke sjøl, slik man kanskje tror når man befinner seg i sine vante omgivelser.

Kaja og jeg var "på besøk" hos en familie som bor rett ved oss. De har en gutt,Axel, på tre, og det tok nøyaktig to minutter før Kaja og Axel gikk hånd i hånd inn i stua deres...hvilket jeg tenkte var helt ok, inntil jeg sa at Axel bare måtte bli med oss hjem og bade i bassenget med Kaja. Da sa moren raskt, "No I don´t want him to go into your house". Eh...hadde vi tråkket noen på tærne uten å vite det? Eller hadde denne gutten et problem med å rappe med seg ting?? 

Alle tror at Tiril er gutt, selv om hun har rosa kjole. Det er faktisk slik at noen synes det er hysterisk morsomt å lage en "konkurranse" for forbipasserende: "boy or girl??", og fryder seg med å fortelle hvor mange som tror gutt...etter tredje, fjerde gangen ville vel vi nordmenn tenke at det ble i overkant frekt, men neeeeida, det blir BARE morsommere. 

Eller, som da vi var på universitetet og en dame sa "you have two girls? And one...(pekte på magen min)". Når jeg avkreftet det, skogglolo ALLE i nærheten, inkludert denne dama..hehe. Det hjelper på selvtilliten.

Vi burde forstått at det var slik allerede da vi møtte den thailandske konsulen i Oslo før avreise: Da møtet var over, takket vi og sa at det var hyggelig av han å bruke litt tid på å gi oss tips. Han svarte da ydmykt: "Yes, I know. We are like that..well, not everybody, but I am".

"Jeg vil ikke ha deg mamma!"

Det er mye som rører seg i hodet til en treåring, jeg kjenner at jeg er usikker på om det er fordi vi har flyttet, at rutiner er brutt, at hun er understimulert eller overstimulert,  eller om vi som foreldre har vært for ettergivende og derfor får som forventet ut fra normal utvikling..og det gjør meg forvirra og litt fortvila. Det er ikke enkelt å "stå i det" når årsaken er så ullen..

I dag, lunsj på kjøpesenteret Paragon, "The pride of Bangkok"..Armani, Bang &Olufsen, Maserati og Gucci, en hylende treåring av den enkle grunn at hun ikke fikk gå fra bordet når hun ville, ut i stjerne på golvet fordi hun ikke fikk smokken, velger å ignorere alle forsøk på kontakt fra foreldrene som ender opp med å ta tak i armen mens hun slår og setter opp "løvefjeset"..hva sier dere? Artig..(godfølelsen når thaiene ser på hvite rikinger som ikke har kontroll på barna...) Om dere lurer på hvordan Bjørnepelsen taklet dette, kan jeg fortelle at han var i ferd med å få solstikk allerede kl 0930 i dag, og var derfor noe stiv i maska da han uttrykte: "det er den verste lunsjen jeg har hatt...noensinne"

Enden på visa: deilig ettermiddag hjemme i bassenget, ballkasting og tennistrening.

Limbo...

Første skoledag for Bjørn, første hjemmedag med to barn for meg. Da jeg sa til Kaja at "i dag skal bare du og jeg og Tiril være hjemme" var svaret kontan: "Åh..da blir det kjedelig da.." eh...om det er faren som har være frampå med, eller om dette er noe hun har kommet på av sag selv vites ikke, men at det medførte riktighet, det gjorde det. Jada, det er nydelig her, det er svømmebasseng og tumleplass, men ingen av mammaene eller nannyene her snakket annet en thai, sola og  huden til fiskebolle-Tiril går ikke ihop lenge av gangen...så da blir det inne da. Kaja surret rundt på golvet og ropte "jeg vil gjøre noe!" Og alt jeg hadde å tilby var Mummitrollboka, lille prinsesse-boka (takk Jannikke og Håkon) og tusjer og tegneark. Når blei jeg anti-aktivitets-mammaen? Når sluttet jeg å spille ball eller løpe rundt? Forhåpenltigvis når det blei 35 grader i skyggen.
Ingen tvil, jeg MÅ ut hver dag, kjøpesenter, here I come, zoo, Lumpini-parken: I love you! OG: har kanskje ikke nevnt det, men familien var på sjarm-runde på St. Andrews internasional school forrige uke, og Kaja starter i Seahorse-class med mr Allister som lærer 25. april! Fikk mail i dag fra kontakten vår der som sa "in fact, I saved a place for Kaja in Saehorse-class, hoping she would come join us" .

Kort vei fra idyll til kaos..og tilbake

Hei alle sammen! Nå er vi igjen tilbake i Bangkok, tempen er høyere og nå kjenner vi virkelig at det er klamt og trangt i byen!
Vi sjekket ut fra Banyan i Hua Hin i går kl 12, og så var det tog i fire timer tilbake til byen. Først skulle vi bare innom et kjøpesenter og i god norsk stil skulle vi gå "bare et par kvartaler". IKKE GJØR DET! Det blei en time i solsteika, heldigvis var det Starbucks der og en diger frappe ventet de voksne og is til småtasene. Finalen var derimot enda ikke nådd. I tredje etasje var det et psykedelisk barneområdet, med rosa og gule puter og vegger og golv, med vifter som blåste ballonger rundt, sklier, store baller som hang i snorer, klar til å dunke ned den største kraftpluggen av en fireåring. Her virket det som en god ide å sende kaja inn for å "brenne litt krutt" før togturen. Et par sokker og en halvtime med intens lek senere gikk den ellers så sindige Kajaen helt bananas. Far satt fast i handlekø, og mor bakset seg ned to rulletrapper med vogn og Tiril, sekk, bag og en hylende treåring på skuldrene. Hvis vi ikke har vært attraksjonen før...

Men planen fungerte. Vel inne på 2.klasse på toget (les: som det dårlige toget fra Kongsberg til Oslo på morran i studietiden) gikk det som en drøm. Nesten et par timer søvn på begge små, og deretter et par timer med lek med andre barn, sang fra foreldrene så kom vi litt slitne med veldig glade tilbake hit.

Det høres og føles litt kaotisk kanskje, men er det en ting vi sitter igjen med etter en uke her i Thailand, så er det at vi virkelig har blitt et AS: AS familie. HERLIG FØLELSE. Det er virkelig oss, vår gjeng!