Tunge dager

Selv på andre siden av jorda ryster siste helgs hendelser oss..det fins ikke ord for hvor trist det er. Vi er så glade for at ingen av våre nærmeste er berørt, samtidig som vi vel som nordmenn føler at det likevel er alt for langt inn på livet vårt.Vi ser at folk samler seg og markerer både avsky for hva som har skjedd og støtte til pårørende og involverte. Her blir det helt annerledes. Det er ingen andre å dele samme følelsen med. Vi har venner som bryr seg og forstår fortvilelsen, men som selvsagt ikke føler at det har rammet dem på samme måte. Og det er også noen som selv om de vet om hendelsen, lar det passere med en kjapp kommentar. Og, hvor vondt det enn kjennes, så er det vel ganske naturlig..

Det blir mange tanker og diskusjoner. Det setter liv og hverdag i perspektiv, ellers store problemer blir små og man får et ønske være med å skape noe bra. Verdier, levesett. Det er så godt å se at det er fellesskap som trer fram nå, og ikke "det var det jeg sa-uttalelser". Vi tror jo på verdiene våre, og nå viser vi det til hele verden at det faktisk kan være sånn i praksis også, ikke bare fine fraser i taler.

Til sterk kontrast ruller hverdagen videre her i Bangkok, og på sitt vis er det godt å se. Vi bader og leker og svetter og forbereder eksamen. Siste eksamen er i dag, og Bjørn har på sitt sedvanlige vis ikke vist antydning til stress, og jeg tror det går bra.

Kaja svømmer nå uten hjelp, framover under vann og opp for å puste. En noe destruktiv adferd viser seg med jevne mellomrom, men ingne krise. Hun savner Norge, snakker mye om hjemme. Bestemor og bestefar kommer på tirsdag, og det gleder vi oss masse til. Badeferie og familieliv i Jomtien!

Tiril stabber seg rundt, har knekt koden og trener som besatt. Det er en ny verden! Nå må hun ikke bæres overalt, hun kan leies! Digg..Hun sier "natta" og "pappa" til meg og "pappa" til Bjørn, noe vi i det lengste håper er en feilkobling. Og så er det mye "dooodododooodo"

Vi har sett en ny, annerledes del av Bangkok også..Bang Khra Chao, en liten grønn oase langt sør i byen. Det var en lang tur, båt og taxi (som selvsagt ikke visste hvor vi skulle, men nikket og smilte og var så glad, for pengene våre vil han gjerne ha). Men , trøbbel til tross, vi ankom altså en nydelig liten avkrok med hus på stylter i elva, smale gater og marked som bugnet av deilige grønnsaker, frukt, fisk, kylling og t-skjorter. Når det nærmet seg lunsj spurte vi en dame hvor det var mulig å få seg en Pad Thai, og hun satte hele nabolaget i sving, pekte og viste, kjørte rundt på mopeden sin. Vi tuslet i retningen hun pekte og etter et par høyresvinger kom en mann løpende: "DO YOU WANT TO EAT PAD THAI?" hvorpå han formelig halte oss etter seg og inn på en restaurant." Very good food"sa vår kvinnelige guide før hun freste videre. Riktignok hade de ikke Pad Thai, men nydelig mat, og lokal følelse!

I kveld går nattoget til Chang mai med oss ombord. Det blir stas, og det skal bli godt å sitte i armkroken og kikke ut i natta og høre lyden av toget som ruller avsted.

BESØK BESØK BESØK!!!

Jippi! Da har vi hatt gjester igjen!! Denne gangen var det søskenbarn Nora og Kristin med Pappa Trond som kom en tur innom oss. Kun noen få dager, men kjempemoro. Vi er så glad for at de tok turen, ikke minst for Kaja sin del, hun løp ut for å møte dem da de kom, men pilte rett inn igjen og gjemte seg med et kjempesmil om munnen. Det er ikke alltid lett å vite hvordan man skal reagere når man er tre år. Men det løsnet fort, og det var virkelig stas å få plaske og bade med jentene og lekesloss med Krsitin om bademadrassen.

Vi fartet litt rundt, søndagen var viet til Chatuchak marked, enorme mengder med varer og mat og varmegrader. Kristin fikk kjøpt solbriller og jentene i fellesskap fikk tilfredstilt behov for nye smykker og ringer, øredobber, armbånd og fotbjeller, sistnevnte for de under 100 cm. Mandag sto slangefarm på tapetet (noe Nora satte spesielt pris på), men siden det var helligdag på lørdag og det av økonomiske årsaker ikke var stengt da, stengte de heller på mandag...så giga shoppingmall, here we come! Bangkoks flaggskip "Paragon" tok vennlig imot oss og etter noen timer der, en kjapp lunsj og en kaffe, vandret vi gatelangs slik normenn skal gjøre på ferie. Målet var ekspressbåt på kanalen. Dette har familien Bangkok tenkt de skulle gjøre lenge, og nå ble det altså til. Én gang var nok "klungene" klart vann og en fryd å se..men nå kan de vel best beskrives som kloakk i det fri. Langsmed hele båten var det en presening som folk dro opp og ned ettersom det så ut som det ville sprute over rekka..og godt var det. Opp av båten og over i Tuk-tuk. Jentene minus Tiril i en, gutta pluss Tiril i den andre. Slik kjørte vi side om side hjemover. For å gjøre virkelig turist av seg, dro reisefølge sammen med guiden Bjørn til Kao San road, backpackerens paradis for middag, og noen satte vel pris på litt vestlig mat allerede!

Så, tirsdag var det Siam Park, karuseller og tømmerrenne og berg og dalbaner for små og store. Det var omtrent bare oss der! Deilig uten kø, og derfor mulighet til å ta noen flere ganger. Pappa Trond var imponerende utholdende og kastet seg med på alle forslag som kom. "The discoroller" skapte størst begeistring blant oss som så på...artig å se Trond og Kristin sitte langs kanten på en gigantisk tamburin i bruk, og eneste grunn til at de ikke blir kastet av var at de holdt seg fast så best de kunne..

Midt på dagen kom et aldelse forrykende regnevær, det varte en times tid, og det var ulike måter å la tiden gå mens man ventet...noen freste rundt i lekeapparatene, noen lærte seg å fly, noen leste og atter andre sov..

Tirsdag kveld var jentekveld! Nora, Kristin og jeg tok tuk-tuk gjennom våte Bangkok-gater for å få manikyr og pedikyr med spa, deretter direkte videre for thai-massasje. En helaften! Jeg storkoste meg, det var så moro å snakke litt med jentene, bli bedre kjent. I lyset fra tuk-tukens kulørte bremselys, mens praten gikk lystig, synes jeg at jeg kunne se at de trivdes..Takk for det, Nora og Kristin, dere er virkelig to flotte jenter! 

Kokkens tur!

Tanken på et kokkekurs lukter unektelig middelaldrende amerikansk hjemmefrue på reise med sin "very very busy" ektemann..men likvel kastet jeg meg med på en femtimers, og jeg angrer ikke!! Sammen med et forelsket par fra Nederland, en blid jente fra Frankrike, en engelskmann md sin thai-kone (forøvrig ikke av den underkuede typen, dette tror jeg var et ekteskap av kjærlighet), en sosial og bra dame rundt 50 fra Malaysia som jobbet i Kuala Lumpurs "Twin towers" og som ga meg et lynkurs i det å være "moderat muslim" og en amerikansk hjemmefrue på reise med sin "very very busy" ektemann..hennes tredje kurs på fem dager, og meg, en hjemmefrue med fridag..HERLIG! Konseptet var helt topp og psaset akkurat sånne som meg, som kanskje ikke ønsker å ende opp med den følelsen slike turist-kurs kan gi: kylling på avveie. Klart, vi kom ikke bort fra at dette var en greie for turister, men læreren tok det på galant måte, vi lo godt av hvor lite chilli vi brukte, hvor mange bilder vi ville ta, hvor vondt knærne og ryggen gjorde når maten skulle tilberedes på golvet..vi følte oss velkommen og viktigere: i trygge hender.

Kurset startet med handling på markedet. Informasjon om grønnsaker, urter, krydder, at det er de gamle kokosnøttene som hakkes til kokosmasse, hvordan lukter de tre ulike ingefærrøttene, hva brukes de til, hvilke nudler fins, hva er de laget av, hva er tofu?(Vel, det siste fikk vi ikke greie på, bare at det finnes tørr, hard og bløt, og at det er proteiner) hvilke typer ris finnes, hvordan tilberede sticky rice..han kunne virkelig alt om ingrediensen..respekt! Og for å vise hvor engasjert han var, må jeg nevne en ting: I sin iver etter å lage god mat, smakte han på kyllingsalaten sin og uttrykte: "The best ever!" og så: " Oh, no, it´s Budda day, I´m suppose to be a vegeterian today!"Stakkars mann..han ble riktig ulykkelig et øyeblikk der..jeg håper Budda tilgir han, for han gjorde en bra innsats.

Så til maten. En suppe, en nuddelrett, en curry, en kyllingsalat og i fellesskap, en dessert.Alt smakte himmelsk, og det beste av alt- raskt, enkelt: "put aaaaalll in, noooo order". Jeg har skyhøye tanker om hvor bra thaimat jeg kan lage på Teie, så bare kom!

Så, mett og fornøyd tasset jeg mot Skytrain, og da mann og barn hadde tatt turen til dyreparken, valgte jeg for min del å ta en times masasje. Den dyreparken her slutter aldri å imponere. Denne dagen var det altså en iguana der, en ganske stor en. Bjørn ville på pedagogisk vis fortelle Kaja at dette, det var en øgle. Kaja var umiddelbart uenig og sa, "Pappa, det er ikke en øgle. Det er en dinosaursus", og med  erkjennelsen av at foreldrene (som hadde sagt at dinosauruser ikke finnes mer) altså tar feil, forsvant tryggheten om at ikke disse vesnene kan komme og besøke henne på soverommet. Det blei vanskelig å sove denne kvelden..

Nå er det lørdags kveld, Bjørn sitter med Ipade, jeg med macen. Jeg satser på å legge meg før halv ti (en riktig god plan vil jeg si). I morra får vi besøk av Nora, Kristin og Trond, noe vi gleder oss veldig til. Det skal bli moro å vise dem livet vårt her nede og litt av alt Bangkok har å by på! JIPPI JIPPI!

Ratchaburi juli2011

Nå er vi inne i en aktiv periode igjen, etter noen uker i Parichat-dvale. Kaja trives iallefall etter en uke med å være hjemme med Tiril og meg, Bjørn har unnagjort siste skriftlige eksamen, og har igjen en avsluttende, muntlig en i slutten av juli. Vi har fått handlet litt på salg, funnet et nytt kjøpesenter her i nærheten, feiret to stjerner som møtes sammen med våre gode japanske venner og skrevet ønsker for oss selv og hengt på et bambus-tre. Vi har bestilt oss togbillett med nattoget til Chang Mai (Nord-Thailand). Tiril har fått noen flere tenner, gått noen skritt. Kaja har fått sin første virkelige skramme, fikk beinet i eikene på en sykkel (som JADA! mor syklet på), Bjørn har holdt en feit pyton rundt halsen, blitt bedt med på Go-go-bar, og jeg har bestilt meg kokketimer til fredag. Og så har vi vært på en virkelig super"fieldtrip" til Rachaburi, en mil fra grensa til Myanmar...

For en jungel! For en fantastisk natur og så interessant å se Thailands bygdeliv. Hvordan disse menneskene, som er en god blanding av thaier og flyktninger fra Myanmar lever og bor, at myggnettet forbeholdes barna. Et og annet hus innimellom det grønne..Det er altså helt fantasktisk flott, men så skremmende vilt! Åser kledd i grønt og grønt og grønt, ugjennomtrengelig for mennesket aleine, det er som å se rett inn i en diger vegg, og det er med visshet ikke bare mygg og meitemark der inne. Jeg har sett lite filmer om Vietnamkrigen, men jeg antar at "the target" fremsto som det minst viktige der de ble sluppet tildels vilkårlig ned i denne jungelen. For dette er ikke Bangkok, dette er villmark. Jeg tenker på hoggormen hjemme. Neste sommer skal jeg gå barbeint hvor som helst, for det er INGENTING i forhold til dette! Det første som møtte oss var en edderkopp med hår på beina og på størrelse med en spurv, PÅ DØRA INN TIL MATSALEN. "This is a small one" kom det tørt fra en av de ansatte. Deretter flygende og krypende dyr i alle fasonger og størrelser. Det var blitt mørkt før vi spiste middag. Matsalen var et rom med store dører på begge sider som sto åpne. Ingen AC, bare vifter og kveldsluft. Siden det var lys på der inne, kom alle småkrypene inn for å sjekke partystemningen, og med ryggen til mørket kunne man bare ane hva det var som falt tungt mot flisegulvet. Det meldte seg ingen trang til å snu seg for å se.

Barna gikk til sengs rundt ni, så også foreldrene etter en lang og særdeles varm dag. Rommet som var omtrent på størrelse med senga ganger to hadde kun vifte, ikke AC, og vel var det svalere her enn i Bangkok, men likevel noe varmere enn Teie. Tre i en seng som uten sidestykke er den hardeste jeg har sovet i, og en i reiseseng og jungellyder fra et åpent vindu med nett...følelsen var fantastisk og skremmende på samme tid. Så mye lyder, så mye liv, og så mye der ute som jeg ikke vil møte eller vite om..noen som kjenner seg igjen i følelsen av nesten å sovne for så å blande drøm og virkelighet og tro a kroppen er dekket av småkryp? Vel, de som ikke gjør det: heldiggriser..Slik sneglet timene seg unna til morgengry og to skjønne morgenfugler spratt opp og den ene med glede kunne formidet at "det er jo morgen jo".

Vel oppe i matsalen igjen kunne nateravnene fra i går fortelle at de hadde kommet over en kobra i toppen av trappa ned til hyttene våre som de hadde knertet og kastet inn i skogen et sted...som foreldre til en treåring som fikk veldig mye kjeft for å ha gått barbeint rundt i gress og buskas dagen før, fikk vi en vond bekreftelse på at det faktisk ikke var unødvendig å holde stram linje. Kaja: hvorfor kan ikke du også være litt foreldrekjær, sånn som Sara, og ikke gå på oppdagelsesferd akkurat nå?Men, vi er vel tilbake i Bangkok, og alt gikk bra.Ikke engang et myggestikk, noe som var likebra, for det var i malarialand..

Se på bildene våre!

Skoleslutt

Her er det en liten samling av bilder fra skolen de månedene Kaja var der. Ser ganske gøy ut...
(Klikk på bildet, deretter på "slideshow" øverst til venstre)

Smukk er ut, Starbucks er inn!

Jeg tror foreldre alltid forbereder seg på det verst tenkelige. Så også jeg, derfor hadde jeg gjemt unna et par smukker, sånn i tilfelle krise og sviktende mot. Men, ingen kriser og ingen behov for reserve-smukk! Det har vært en liten sorgprosess, det må jeg nok si. Kaja ville plutselig hjem til Norge, til lekene og vennene sine..Samme dag som smukken ble kastet (noe Kaja gikk med på uten protest, men som jeg tror hun ikke helt så rekkevidden av...)var det siste dag på skolen og alle snakket om at Kaja skulle slutte og skulle flytte tilbake til Norge..så det er vel en kombinasjon av to "store" ting.
Da er det godt at man kan dykke ned i spill, tegning og edderkopp (..eller spider som det heter her i huset) bøker på Ipaden. Spørs hvor lenge den holder. Macen har forresten vært på service. Tilbakemeldingen? den var full av vann, og så hadde "noen" trykket så hardt på plata at den måtte byttes...JADA, vi har opprettet nye, strengere regler for bruk nå..
Bjørn lader opp til eksamen i morra på verst tenkelige vis: stort sett ingen opplading. Han får ikke så mye tid til å lese her i huset, ikke riktig det samme som å være singel student. I går var klassen på slangefarm og han hadde fått vite rystende ting, blant annet at enkelte slanger kan klatre rett opp en murveg, at noen kan hoppe med hele kroppen fra bakken og opp, og at enkelte kan fly bortimot 200 meter!! Og at det er mange slanger i Bangkok..Da må jeg bare si som stuepiken i "lilleprinsesse" boka: "Spøkelser finnes ikke, og hvis de fantes måtte de være veldig små, for jeg har iallefall ikke sett noen"..ingen trygghet egentlig.
Siste "nyhet" er at vi, ved hjelp av Lathri", nannyen til svenskene, har funnet et "shoppingsenter" rett i nærheten her! Der er det Starbucks og spa og mat og lekeland, så der kommer vi til å henge litt i tiden framover. Og så deilig å slippe trafikk og kø! På lørdag hadde jeg og Kaja en jentetur på Starbucks..det var en drøm. Ikke det at Tiril ikke er søt altså, det er liksom lyden jeg kan bli litt lei..

Valgdag

I morra er det valg her. Alle er redd for at det skal bli som i fjor, de aller fleste tror ikke det vil løse seg uten trøbbel.  På en liten promenade rett utenfor her ble vi var lastebiler med militære menn, fullt bevæpnet og klare..ikke et helt vanlig syn hjemme i valgtider. Det kjører biler med tilhengere av de ulike partiene på lasteplanet. Ingen tvil om at Taksin sitt parti, "rød-skjortene" er poppis her i området. Alle hoiet og viste "nr. 1" med en finger i været..Det skal faktisk bli spennende å se hvordan dette tar i vei..

De fleste vi snakker med vil holde seg hjemme, og det vil vi også. Dagen i dag har vært mildt sagt hektisk, så alle har godt av litt ro innenfor murene! Det er sannsynlig at hvis det blir noe trøbbel, er det lenger nede i byen, men siden dette er et området med mye ambassader, kronprinsbolig og militær-anlegg, er det visstt ofte at veier blir stengt og at det blir en del kaos..vel, vi får se. Til alle som skulle tvile: vi tar forholdsregler og satser ikke på tusen-tipset til VG.