Atter på Teie, alle ting er flyttet tilbake, nok en gang befinner alt seg i esker og vi finner ingenting. Det er som julaften når lekene kommer opp fra kjelleren, en oppdagelse av gamle gleder og skatter og alt tas i bruk på ën gang. Herlig god følelse i magen når sola sakte stiger opp og gir oss den vakreste høstdagen vi kunne tenke oss, og som er det vi virkelig har savnet å se!
Det er morgen, huset sover mens jeg har rukket å ligge våken to timer og tuslet meg en liten tur i skogen og nabolaget, satt på en vaskemaskin og laget meg en deilig, kopp kaffe. Klokka er snart halv sju. Nå er tiden i Bangkok over, og som forventet er livet her hjemme som alltid. Så godt å se familie og naboer og venner igjen, og vi ser fram til mange anledninger til å treffe alle som vi har kjent at vi har savnet.
Livet vårt vil nok også komme inn i de kjente rutinene, men vi tar med oss litt mer i bagasjen. Vi har sett hvor viktig det er å ha mennesker rundt seg, det gir dagen mening. Vi vet litt mer om hvor bra vi har det, hva som er viktig for oss å prioritere. Vi har enda ikke knekt koden på "det gode liv", heller har vi blitt en smule mer forvirret av at vi den ene dagen ønsker oss et liv, for så den neste å bytte det ut. Vi kjenner hverandre bedre og asiatisk takt og tone har lært oss å "løsne" litt på slipsknuten.
Bloggen må ende her, den har vært en god trykkventil i perioder og alle kommentarer og tilbakemeldinger på mail og telefon/skype har vært kjærkomne livstegn fra dere her hjemme. TAKK for at dere har fulgt oss på tur, vi ses snart.
