Nest siste kveld..

Vi kom tilbake til Bangkok i kveld, etter fire dager med sol, bading og ro på Koh Samui. Paradis...fire dager med kompeltt ro..ingen planer, ingen steder man skulle være, ingenting man skulle se eller få med seg. Bare ro. Og vi klarte det! Ikke et snev av rastløshet!!..det var faktisk sånn at fra å gå fra et sted til et annet, så ruslet vi isteden. Det blei surfing på meg som eneste aktivitet. Et brett på størrelse med en liten bil,et seil som et lommetørkle, en redningsvest som satt som en skuddsikker lettvest, akkurat slik at magen fikk slenge fritt i underkant..good vibrations..
MEN: nå er vi tilbake, huset er stille. Barn sover, mann er på pub, og jeg sitter her og kjenner at jeg lengter hjem, lengter til familie og venner, til været som er dårlig, til jobben, til ullsokker og vedfyring..til hverdag..Og da jeg sto og kikket utover Bangkok fra taket på en av skolebygningene tidligere i kveld, så visste jeg at dette vil jeg savne når jeg er hjemme. Lysene, livet, byen, det uendelige virrvarret av ting og lukter og lyder og folk..og varmen..Og det er en rar situasjon å være i. Jeg vil bort, men bli. Jeg savner det jeg skal hjem til og vil savne dette når jeg drar..
Det var avslutning med klassen til Bjørn i kveld, og vi var der..det vil si..bare en kort stund, for vi ble låst inne i "fire escape" trappa i bygget ved sidenav..Bjørns undersøkelser rundt denne festen var enkel: på taket av tropmed. house..hvilket har to tak i to nivåer, og vi valgte feil nivå..og da vi skulle ut igjen, var det ingen utgang, bare femti grader og to desperate barn med en sint mor og en fortvilet far. Det endte med at Bjørn, Kaja og Ipaden måtte klatre ut et vindu, over et par murer, balansere over et plasttak (som ikke bar størstemann) og deretter komme seg ned på bakken for så å ta heisen opp til 12 etasje der jeg og Tiril var. Deretter kom vi ganske svette og litt uforberedt til festen, midt i talene. Så var det farvel med en del av studentene. Patric fra Uganda studerte Tiril lenge før han sa: "very stubborn child. Her father is a very humble man, how come this child is so stubborn???Can it be because of the mother?" TAKK til deg, og takk til evnen å le med og glemme det..