torsdag 28. april 2011

Muay Thai og irakiske mestere..

Jeg skrøt av at jeg ville prøv meg på Thaiboxing, og nå har jeg altså vært på første trening!! Etter å ha sondert litt, endte jeg på en klubb nede i Kao San road, turistgata over alle turistgater, inn i et trangt lite lokale med en ring og et par boksesekker..AKKURAT slik du ser det for det. Dette er en sport for dem som ikke er fisefine eller redd for å få "gud-vet-hva" under føttene! Herlig!
Vel, til min store overraskelse var det ikke en thai som holdt til her, men en iraker, Chad Mobarec, som fremsto som klin sprø! Så skummel som bare en iraker kan se ut, og med blikket som du får mareritt om på natta..
Kort introduksjon og etter fire minutter visste jeg at alle arrene på armer og bein som jeg allerede hadde sett, var fra ulike selvmordsforsøk, jeg visste at en (sikkert bra dame) fra Russland hadde tatt han under sin vinge "loved me like a brother" og sendte han til boksetrening. PÅ kort tid var han K2 mester med mange meritter. Jeg visste også at han hadde vasket toaletter for å livnære seg under opptreningen, så da han spurte hvor mye vi leide for her i byen..så benyttet jeg meg av den taktikken som ligger så lett for meg: "I don´t really remember.."
Fem kg tyngre enn siste gang jeg hadde på meg boksehansker  klatret jeg noe klumsete opp i ringen for runde en av skyggeboksing. Det var meg og en russer med tattiser overalt, han uten t-skjorte, jeg med.
Men det må jeg si, om det ikke var bra, så var det iallefall bra nok, for Chad ble plutselig min venn og ville ha meg til å gå kamper for penger!!Han kunne fikse meg opp med kamper hvor man fikk 1000 bath bare for å stille. Høres ut som lureri? Vel, jeg beit ikke på med en gang, men jeg må si at det gjorde noe med selvtilliten! Som han sa, det er jo bare å trene hver dag, ta med barna hit, min kone passer dem. Fint for kona, tenkte jeg.
Etter endt trening ble jeg bedt med på et slag (hehe..ja dere vil ikke tro det) UNO, hjemme hos en 43 år gammel kamerat av Chad. Bør det ringe noen bjeller? Følelsen av å bevege seg i ukjent terreng gjør meg skeptisk med en gang, men det hadde jo vært moro å bli mer kjent med dem. tror iallefall jeg stikker innom i helga med familien og sier hei.

1 kommentar: