Møte med Bangkoks trafikkpoliti gjorde inntrykk, men ikke fordi de kunne jobben sin...
Kaja og jeg ble med naboene til "Funarium", et lekeland for rike..aircon og sikkerhet i høyysete. Støynivå som på et gjennomsnitlig diskotek men ellers veldig moro..skulle ønske jeg var liten og kunne løpe rundt der inne!
MEN: på vei dit ble vi altså stoppet av politiet i (ja hvem skulle trodd det..)TRAFIKKONTROLL! Alt foregikk på thai, så jeg tar meg noen kunstneriske friheter og fyller inn der jeg ikke forsto, fritt etter Marits gjenfortelling.Vi hadde kjørt i feil fil, og måtte derfor punge ut med 500 Baht (ca 100 NOK)Marit var villig til å betale, men gjorde det klart at da ville hun ha en kvittering...hvilket han ikke kunne gi fordi disse slantene skulle rett i lomme for videre innkjøp av whiskey til lørdagens party.Det er nå det virkelig begynte å bli interresant/overraskende. En nokså heftig diskusjon utspant seg hvor penger ble tatt frem, det ble pekt på bøteblokka til politimannen, telefonen ble hentet fra vesken og telefonnummer til FN og turistpolitiet slått inn. Jeg kikket på hendene til Marit. I en blanding av stress og adrenalin, skalv de ganske kraftig. Jeg tok meg i å tviholde på lommeboka som jeg av en eller annen grunn hadde fisket opp av veska, kjente at jeg satt og gapet av ren undring.
Politimannen hisset seg opp, og benyttet seg av det gamle trikset "ok, de forstår ikke helt, jeg snakker litt høyere". Snart ropte han "hor skal dere, hvor skal dere" (dette var omtrent når Marit tok fram sin telefon). Sukhumvit road, soi 26. Ok, da får dere kjøre likevel, var svaret..som om det var Funarium som var løsningen på alle trafikkproblemene i byen..!!Er det mulig! Ungene i baksete fattet at noe skjedde, og spørsmålene haglet allerede før bilen var satt i bevegelse. Utrolig nok var de også stumme under selve seansen..
Med skjelven stemme, og nokså stolt forklarte Marit hva som skjedde. Dette var første gang hun hadde opplevd dette på de 8 årene de har bodd her, men hadde selvsagt hørt om det og var forberedt på det. Hun følte at "approchen" var vellykket, dels fordi hun jo var villig til å betale, men på visse vilkår, og dels fordi vi fikk kjøre videre, uten at politimannen kom i mål med "syftet" sitt.
Jeg for min del,var i sjokk over at en statsansatt virkelig kan gjøre noe sånn, og innså at jeg i min naivitet ville betalt og tenkt at han sikkert ville skrive logg når han kom inn på stasjonen: så mange kontrollert, så mange førerkortbeslag, så mange bøter, og regne inn beløpet jeg hadde betalt. Verden er visst ikke sånn, og det man ser på TV eller hører fra andre, oppfattes ikke så sterkt og heller ikke like mye som en sannhet som når man står ansikt til ansikt med en av Bangkoks stilige politimenn, iført hvit skinnende hjelm og brun "slimfit" uniform.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar