onsdag 4. mai 2011

Asiatisk introduksjon..

Jeg slutter ikke å overraske meg over hvordan Thaiene er. Det virker vanskelig å forstå, vi bor altså i en gigaby, men likevel er det sånn at alle kikker opp og møter blikket ditt når du går forbi. Noen mener at det er fordi at stort sett er det folk fra mindre steder som har flyttet til byen og ikke helt har adoptert storby-skyheten. Det er iallefall ganske annerledes enn i Oslobyen, eller i Tønsberg for den saks skyld. Smilet sitter løst, og selv om noen har forsøkt å fortelle meg at det bare er fordi de ler av oss "farang-er", nekter jeg å tro at det er slik. De er virkelig et smilende folk. Hva som skjer når man kommer hit for å gjøre business, det er vel en annen sak. Ville vel ikke være rart om noen rynket litt på nesa av at utlendinger kom til landet med det for øyet å utnytte billig arbeidskraft og leve som grever? Hjemme i vårt land blir enkelte irritert for at utlendingene kommer og tar jobbene våre..og da er det de dårligst betale, de vi uansett ikke ville ta..
Og så litt jus..Dette med lov og rett er gøy. Hvor mye nærere våre lover ligger min fornuft og oppfattelse av hvordan ting skal være. Her er det ulovlig å si/gjøre noe som rakker ned på/sverter kongefamilien. En regel jeg virkelig ikke skjønner, og av den grunn, er nær ved å tenke at "det gjelder ikke meg" eller "det gjør vel ikke noe om jeg skulle gjøre det, jeg trenger vel bare ikke å skryte av det til andre". Ingen følelse av å være forbryter av den grunn! Men: det er altså fengselstraff for å gjøre det. Jeg snakket med meg selv der jeg trasket til butikken og dro parallellen til hjemme.Hhvordan er det tro, når en med annen kulturell bakgrunn kommer til oss? Hans oppfattelse av det å slå kona er at det gjør jo alle..Hvordan forholder han seg til en regel der det er strengt forbudt? Tenker han det samme som meg? Dette har ikke slått meg før, iallefall ikke på noe annet vis enn at det sikkert er ok å kjøre over fartsgrensa når man er i Sverige..
Og så møtte jeg Rung, manageren på stedet vi bor. han hadde med seg sin sønn og ville introdusere han for meg på hans noe begrensede engelsk: "Hello, this is my son! He (snur seg mot sønnen og sier noe på thai, snur seg så tilbake mens han rynker på nesa) 55, no 52 kilos!" ...Ikke noe navn, ikke noen alder, bare et veldig behov for å fortelle meg at sønnen var litt overvektig, til hans irritasjon. Hadde vært herlig om vi gjorde sånn!!!

"Hei, dette er kona mi, hun veier faktisk over 70 kilo". SKILSMISSEGRUNN!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar